kam s.m. (kamm|en, -er, -ene)

1. Cái lược.
- å bruke kam og børste
- å greie håret med en kam
- å skjære alle over en kam Vơ đũa cả nắm.

2. Mào, mồng (gà, chim...).
- Kammen på hanen er rød. å bli rød i kammen Đỏ mặt.

- hanekam Mào gà.

3. Đỉnh, chóp.
- Da de kom opp på kammen, fikk de et praktfullt utsyn.
- bakkekam Đỉnh đồi.
- bølgekam Ngọn sóng.

- fjellkam Chóp núi.