fare v. (far|er, for, -t)

1. Đi, du hành.
- Han for til Amerika.
- å fare med sladder/løgn Ngồi lê đôi mách/nói láo.
- å ikke ha noe å fare med Không có thực tài. 2. Lao, vọt, lướt, phóng.
- Bilen for forbi.
- Han for av gårde før jeg fikk snakket med ham.
- å fare opp (i sinne) Nổi giận.

- å fare over noe Làm vội vàng việc gì.

- å fare gjennom noe Đọc lướt qua việc gì.