brekke v. (brekker, brakk, brukket)

1. (tr.) Bẻ gẫy, gẫy.
- Han brakk en kvist av treet.
- å brekke beinet

2. (intr.) Gẫy, vỡ, nứt nẻ.
- Skien brakk.
- Isen brekker.