bråke  v. (brak|er, -a/-et/-te, -a/-et/-t)

1. Làm ồn ào, huyên náo.
- Denne bilen bråker forferdelig.
- Elevene må ikke bråke i timene.

2. Gây khó khăn, quấy rầy, phiền phức.
- Dette er ingenting å bråke for.

bråket  a. (braket, -e) = bråkete

Ồn ào, huyên náo, om sòm.
- Elevene er bråkete i dag.

bu, bu-  s.n./v, = bo, bo-