binde v. (binder, bandt, bundet)

1. Buộc, cột, bó, thắt.

- Han bandt hunden i et tre.
- Jeg ble bundet på hender og føtter.

- å være bundet til noe(n) Bị ràng buộc với việc gì (ai).

- bindeledd s.n. Vật nối liền, giây liên lạc.

2. Ràng buộc, bó buộc.
- For å få jobben må  du binde deg for et helt år.

- å binde musklene
- å være bundet av et løfte
-  en bindende avtale  Sự cam kết.