ryste v. (ryst|er, -a/-et, -a/-et)

1. Lắc. Giũ.
- å ryste en flaske
- Hun rystet støvet av putene.
- å ryste på hodet Lắc đầu.

2. Làm xúc động, gây xúc động.
- Nyheten rystet meg.
- en rystende nyhet
- Jeg var dypt rystet over det han sa.