sprekke v. (sprekker, sprakk, sprukket)

1. Nứt, nẻ. Nổ, vỡ.
- Ballongen sprakk.
- Løperen sprakk totalt i siste runde.
- å spise til man sprekker Ăn no đến vỡ bụng.
- å sprekke av latter Cười vỡ bụng.
- prekkeferdig a. Sắp đến lúc vỡ toang.
- sprekkmett a. No cứng bụng.

2. Chịu khuất phục, không kham nổi.
- Alkoholikeren sprakk da han kom sammen med gamle venner.
- Krigsfangen sprakk etter langvarig tortur.