overlegen a. (overleg|ent, -ne)

1. Kiêu căng, kiêu hãnh, ngạo mạn, phách lối.
- Han er blitt både overlegen og uforskammet i det siste.

2. Cao siêu, phi phàm, siêu bạt, tài giỏi hơn.
- Engelskmennene var overlegne til sjøs.
- Han vant en overlegen seier.
- Han vant overlegent.