overflate s.fm. (overflat|a/-en, -er, -ene)

1. Mặt, mặt ngoài, bề mặt, mặt trên.
- Han svømte mot overflaten.
- jordens overflate
- å regne ut overflaten av en sylinder
- å være forsvunnet fra jordens overflate Biến mất tiêuu, mất dạng.

2. Vẻ mặt, diện mạo bên ngoài.
- Det gjæret av uro like under overflaten.
- på overflaten virker han rolig.