oppmuntre v. (oppmuntr|er, -a/-et, -a/-et)

1. Giải khuây, giải buồn, làm cho vui vẻ.
- Han oppmuntret den syke.
- Han forsøkte i oppmuntre henne, men hun var like trist.

2. Khuyến khích, cổ võ, khích lệ.
- De oppmuntret ham til å komme på besøk.
- Jeg har oppmuntret elevene til å lese mer av Ibsen.