oppmerksom a. (oppmerksom|t, -me)

1. Chăm chỉ, chăm chú, chú ý.
- Elevene er oppmerksomme i timene.
- Tilhørerne fulgte oppmerksomt med i statsministerens tale.
- å bli oppmerksom på noe Chú ý đến việc gì.
- å gjøre noen oppmerksom på noe Lưu ý ai về việc gì.
- oppmerksomhet s. fm. Sự chăm chỉ, chăm chú. Sự để ý, lưu ý, chú ý.

2. Lễ phép, lễ độ. Ý tứ.
- Han var veldig oppmerksom mot sin tante.
- oppmerksomhet s. fm. Sự lễ phép. Sự ý tứ.