oppløse v. (oppløs|er, -te, -t) = oppløyse

1. Tan, hòa tan.
- å oppløse sukker i vann
- å oppløse et tall i sine enkelte faktorer Viết một số thành tích số những số nguyên tố.
- Menneskemengden opplyste seg. Đám đông tự giải tán.

2. Giải tán.
- Ekteskapet ble oppløst.
- Kongen oppløser Stortinget.
- å oppløse hæren