leir s.m. (leir|en, -er, -ene)

1. Trại, lều.

- De korn tilbake til leiren sent om kvelden.

- å slå leir Dựng lều, đóng trại.
- å bryte leir Nhổ lều, nhổ trại, dỡ trại.
- Det ble liv i leiren. Huyên náo, náo nhiệt.