kline v. (klin|er, -te, -t)

1. Bôi, trét, phết, thoa.
- Barna klinte smør i ansiktet.
- å kline maling utover golvet

2. Ôm ấp, âu yếm, vuốt ve.
- Noen går på kino for å kline og ser ikke filmen i det hele tatt.