kjefte v. (kjeft|er, -a/-et, -a/-et)

La, mắng, quở mắng.
- Han kjeftet og bar seg til ingen nytte.
- Moren kjefter på barna for den minste ting.
- kjeftesmelle s.f. Người đànbà ngồi lê đôi mách, to mồm lớn miệng.